Ny blogg og ny twitter og nytt år.

Godt nytt år, godt folk. Beklager at mitt hjem har blitt et venteværelse, men jeg har trengt tiden til å la bloggverden være uten meg en liten stund.

Jeg har laget en ny blogg, hvor kun de jeg godkjenner, kan lese i bloggen. Bloggadressen er:

drosseldaisy.wordpress.com

I den bloggen, kommer jeg til å være mer personlig og det som er…og de som får lese i den bloggen, er de jeg rett og slett stoler på. For jovisst så fanger nettet, men jeg tenker også som så: jeg er en som liker å eksponere sjela mi litt til de jeg stoler på. Og tro det eller ei: mange jeg faktisk stoler på her. For så langt som jeg til nå har blogget uten at det har vært konsekvenser fra de som allerede leser bloggen min, så føler jeg at de allerede har vist min tillit verdig. 🙂

Jeg sletter så klart ikke denne bloggen. Det blir viktigere nå at jeg følger den opp og gjør den mer formell og spiselig for offentligheten eventuelt.

Twitter kontoen min er linket her: drosseldaisy

Egentlig har jeg holdt meg unna alt som heter twitteri fordi jeg syntes det var teit før…men jeg har funnet en fin nytteverdi med den nå: for jeg har mange MANGE venner som er i mot facebook. Så det at jeg er på twitter, gjør at de kan følge med litt i hverdagen min likevel. Og det er blandt annet der jeg kommer til å si når jeg er på sjøen og stikker min kos. Dvs alle hverdagsinnlegg jeg hadde her før (som ikke er hverdagsfilosofisk så klart), de kommer på twitter. 🙂

Så…det var nytt av året så langt….og så skriver jeg nå om hva jeg har gjort i det siste…som typisk nok egentlig er en twitterinnlegg når jeg tenker meg om…hmmm…ja ja, noe hverdagsinnlegg må vel komme her likevel kanskje? Eller mer på den andre bloggen? Ah…så mye styr! Hvorfor gjør jeg dette!? Hmmm…jeg tror jeg velger å sjangerblande litt og skrive litt her og der….:-) Men først må jeg gi twitter et forsøk…

Må dere ha 362 gode nye dager!

Skaparaberne altså!…

Stikkord

,

*litt sinna innlegg*

«Skaparabere»,det vil si norske menn som skriver kvinnefiendlige holdninger på forumer og som kommentatorer på diverse blogger som omhandler likestilling osv osv.De har faktisk rett og slett samme holdninger og meninger som ekstremt fundamentalistiske muslimer og kristne fra arabiske land! Disse norske skaparaberne møter man aldri i Real Life , for disse norske mennene er for feige til å ytre det de mener om norske kvinner ellers, så derfor gjemmer de seg bak anonyme nick . Er så lei dem, spesielt nå som jeg har lest kommentarer fra de skaparaberne her :

http://www.antibloggeren.com/2011/10/21/feminisme-sa-rart/

Sånn overgeneralisert, så er det dette de generelt har uttrykt i forskjellige forumer og blogger.

1:»kvinner skal være i hjemmet og på kjøkkenet»
2:»norske kvinner er noen jævla horer som liker negerpikk. Kvinner burde helst være jomfru til de møter den rette/gifter seg»
3: «norske kvinner tar jobbene våre»
4: «norske kvinner har alt for mange rettigheter og privilegier, spesielt hva angår kvoteringer og barnesaker og skillsmisser. »
5 «Norske jenter har fortjent å bli voldtatt hvis det har inntruffet. De fortjener å bli voldtatt fordi de er så seksuelle på byen og kler seg så horete osv osv…»mye sterke meninger om voldtekt og norske jenter, men poenget er at norske kvinner «had it commin»

Jeg syntes meningene deres er forkastlige (med unntak av kvoteringsaken da). Men det som er spesielt, er hvor sinte de er på norske jenters frigjorte selvstendighet. Jeg mener: hvorfor hater de sine egne landskvinner sånn???

Jeg merket at jeg trengte å sette navn på denne type bloggtroll, og har derfor lenge kalt dem skaparabere…men det er første gang jeg skriver om det,…ble inspirert til det nå sånn før jeg stikker min kos på sjøen.

Om bødler og dødsstraff.

Stikkord

, ,

* Et etisk filosofisk innlegg*

Jeg holder på å lese 4 bøker for tiden. Forhåpentligvis kommer de på listen over leste bøker i år. En av dem begynte jeg allerede å lese i juli, men klarte ikke å fullføre :-/…skal se om jeg får fullført den denne måneden…men ikke sikkert, for jeg fikk plutselig lyst til å legge fra meg alle 4 bøkene jeg holdt på med for å lese denne helt ut, uten andre bok distraksjoner:

Dødstraff er et tema jeg burde sette meg mer inn i, spesielt 3 måneder etter 22. juli, men også generelt fordi jeg har hatt noen få dråper av utsagn her og der i livet mitt om dødstraff som har satt spor i meg. Den jeg husker best, var det norsklæreren min på Re videregående skole i Vestfold sa i timen engang på moro faktisk:

«I dag kom det i nyhetene at det i Texas ble utlyst ledig stilling som bøddel. At det er en nyhet, er fordi det var 40 søkere for jobben.»

Han sa det veldig nonchalant og som en morsom oppvekker til dagens norsktime. Joa, jeg syntes den gangen det var morsomt, men det implisitte spørsmålet jeg ble sittende igjen med, og som var meningen at man skulle sitte igjen med da han norsklæreren sa det, har låst seg fast til hjernecellene mine:

Hvem i alle dager søker stillingen som bøddel? Og det hele 40 stykker!!!
Jeg assosierte de 40 bøddelsøkene mennene (tror de var menn) som «Ali babba og de 40 røverne»…og så gikk livet videre uten at jeg tenkte mer på utsagnet til læreren…men med jevne mellomrom, tenkte jeg på spørsmålet….på en måte fasinerte og skremte spørsmålet meg…jeg tror det er det spørsmålet jeg har blitt mest skremt av i hele mitt liv i grunn.

I ettertid, etter jeg ble bevisst dødstraff på videregående skole, så har jeg sett på film, dokumentarer og det som er om hvordan tilstandene er i amerikanske og verdens fenglser….de innsatte som alltid gjorde inntrykk på meg, var de som visste dagen de skulle dø. De uskyldige så vel som skyldige. Det har alltid gjort inntrykk på meg, men det rare er at jeg aldri har tatt stilling til hva jeg vil mene om det er rett eller galt med dødstraff. Hvordan kan noe som gjør sterkt inntrykk på meg, ikke få meg til å ta stilling til det i det hele tatt? Feighet? At det liksom har hatt null relevans i mine verdensproblemer allá eksistensielle utfordringer, så derfor har jeg ikke trengt å ta stilling til det? hmmm…

Jeg fant ut i dag, da jeg fant den boken på amazon, at det er bevisst uvitenhet som gjør at jeg ikke helt har klart å ta stilling til det. For det er faktisk en utrolig omfattende etisk ting å sette seg inn i: for eller mot dødstraff. Og for første gang i hele mitt liv, så har jeg lyst til å sette meg inn i det. Spesielt når jeg begynte å google litt bilder for å få en feel på dødstraff. Dette bildet gjordet inntrykk:

Jeg vet what so ever ikke en skit om historien bak bildet, men det gjør inntrykk. Jeg motiveres til å sette meg enda ytterligere inn i de etiske pro con for dødstraff. Et bilde klarer å motivere meg til kunnskap, og det er bra.

Men til slutt; siden jeg er på studiet av psykopater contra det normale mennesket for tiden, dukker disse spørsmålene opp som virkelig engasjerer meg:

Hvem i huleste ønsker å ha det som et kall eller yrke å bli en bøddel??? ER det virkelig drømmejobben å sette i sprøyten som kverker et annet menneske`? Fasineres bøddelen av å se et liv ebbe ut av et friskt menneske? Se det inn i øynene og virkelig se at det går fra liv til død? Eller kanskje ikke, siden de i den grønne mil filmen valgte å sette hette på de dødsdømte i den elektroniske stolen….(Ps, skal jo sies at det i praksis ikke finnes bødler lenger, eller(?))
Jeg skal lese boken, og så vil jeg vente litt å lese de andre 4 bøkene og hopper over til å lese om bødler under den franske revolusjonen…du vet; de som brukte giljotin….finnes det litteratur på det tro?

Mon tro jeg ble vekket til å lese om dødstraff nå i disse halloween tider som snart kommer.

God helg.

Kikke på andres awardsblogger

Jeg likte dette med å gi hverandres awards…det fine med det, er innleggene fra awardbloggernes betraktninger om det og hvordan de tar i mot prisen. Jeg har lest rundt omkring om det, og fått så mange nye perspektiver på det. Men det aller beste med det, er å se hvor awarden har blitt sendt videre.
Jeg har funnet så mange nye blogger rundt omkring som jeg ikke visste om takket være awarden…..og når jeg kikker på de nye sidene som har fått awards, ser jeg også at de oppriktig har fortjent en award.

Jeg takker for awarden jeg nok en gang fikk fra mormor, og så takker jeg alle som jeg bloggere som jeg kjenner fra før, for å ha vist meg til så mange andre nye fine bloggere. Kommer til å bruke noe av dagen i dag bare på å være «up to date» med de nye bloggerne ved å lese deres eldre innlegg…:-)

Merker det blir en utfordring å følge med på så mange bloggere, men har bestemt meg for at det får gå som det går…:-)

Award for å være meg!

Takker takker, mormor. Linker tilbake til mormor.

Greia er at jeg skal si 7 ting jeg setter pris på, og så sende det til 15 andre…(Eller kanskje ikke, i følge Ege som har fått prisen også, så var det ikke så nøye med antallet?)

Litt vanskelig å gi ut awards, for jeg leser fast bare 12 norske blogger, og av de igjen, så er ikke alle sånne mennesker som publiserer awards på wallen sin. Og de som er sånne som meg som liker awards, ser jeg har allerede fått en awards. Vanskelig dette. Jeg skal prøve, sende det til noen.

7 ting som jeg setter pris på/som jeg liker:

1. Mannen min

2: Kaffe når som helst, hvor som helst. Elsker kaffekos!

3: mental stimuli og kunnskapspåfyll

4: Gode samtaler, som feks de jeg har på de forskjellige blogger og på min egen. Også Real Life samtaler så klart.

5: gode drinker! Spesielt sure drinker. Gjerne bli servert 6 forskjellige drinker (og et glass rødvin) til en 7 retters middag…:-D

6: thai-mat!

7: dyr. Jeg liker spesielt apekatter siden det er mitt kraftdyr, men også ulver, hunder, rever, ugler, okser, elefanter, mus, hamstre…så mange fine dyr i verden med hver sin kraft! 😀

Så …takk for awarden Mormor! Det var morsomt og fint å bli tenkt på som fine bloggen!

Og så sende det til de som også fortjener awards:

1: tigertone
2: cassandra
3: kamelryttersken.
4:cecilia

Skulle også gjerne sendt dem til andre bloggere, som:

1:onarki.no/blogg
2:blog.geekpod.net
3:muene.no
4:soletraveller.no
5:vindskeivt.no
6:helenedrage.com (hun har allerede fått award)
7:minarki.wordpress.com
8:tigergutt.bloghog.no

Så…da er det gjort. 😀

«Gjør som du vil» (novelle, del 2)

Stikkord

, , , ,

*fortsettelse på en novelle. Del 1 kan du lese her*

Han kom endelig hjem, etter en og en halvtimes gåtur fra byen. Han kunne jo bare tatt taxi’en, så hadde han kommet hjem på 10 minutter. Heldigvis; det er sommer, det er en varm natt med litt bris innimellom. Det gjør ingenting å få litt natteluft i lungene.

I stedet for å gå inn i leiligheten i rekkehuset hvor han og madammen bor, setter han seg på østsiden der verandaen deres er. Han setter seg på hans og kjærestens verandastol med tilhørende café-utebord. I natt får han ikke nok av natten og sitt eget selskap. Han trenger nattens stjernelys og månelys for å komme i kontakt med sin egen skygge.

Hvem er skyggen? Peter Pan ville aller helst ikke at hans skygge skulle stikke av, så han fikk skyggen sin påsydd. Lucky Luck klarte fin å skyte raskere enn sin egen skygge hver gang han duellerte mot sin egen skygge. Men hva med hovedpersonen i denne novellen? Hvordan forholder han seg til sin skygge? Er det et like enkelt?

Han forsøker bokstavlig talt å se på sin egen skygge. Månen skinner sterkt i natt sammen med stjernene, så skyggen syntes lett. Han føler tomhet. Tomt. Han skjønner på en måte at han er inne på noe, noe han engang leste i Jung om skyggen, den vise mannen og helten/antihelten. Freud kalte noe tilsvarende underbevisstheten, overjeget og jeget/egoet. De visste å sette navn på de tre arketypene/egoene som styrer, drifter og driver et individ inn i en evig viljeskamp. Han liker navnsettingen, for det gav navn til hans følgesvenn som domminerer i hans liv: Skyggen. Han spør sin skygge:

«Skyggen, hvem er du? Du har vært med meg så lenge jeg kan huske. Mest fremtredende er du om sommeren i finværet, for da titter du fram der det er lyst. Om natten, under månelys, er du også med meg. Du er når det også er helt mørkt. Det hjelper ikke hvor mange gode mennesker jeg har rundt meg…. eller hvor godt jeg tilsynelatende burde ha det ut i fra alt jeg har i livet; Du lusker alltid etter meg, minner meg på at du er altoppslukende og tilstendeværende. Uansett hvor mange bøker jeg leser for å forstå deg, uansett hvor mye jeg erfarer og erkjenner for å forstå deg..jeg forstår deg fortsatt ikke…Skyggen, hvem er du? Hva vil du? Du av alle skal gjøre som du vil. Men hva er det du vil??»

Ingen åpenbaring…igjen. Bare tomrom og tomhet er å skue i skyggen.

Et sterkt behov melder seg for ham i forståelsesprosessen om seg selv og skyggen: han ønsker å se inn i flammer. Kjenne på urilden. La skyggen lyses opp fra urilden. Han låser seg inn til stuen fra verandadøren. Forsøker å ikke kollidere i alle flytteesker og esker som er på stuegulvet. Han finner lysbryteren, slår på lyset og ser nok til å se peisen. Vedkubbene er enda ikke pakket inn i flytteeskene, så de er klare til å tennes på i peisen. I det han legger vedkubbene i peisen, tikker det melding inn i mobilen hans. Han vet hva det står. Han får rett. Igjen. Det står:

«Jeg kommer hjem snart, kjæresten min. Elsker deg.»

Han titter på tiden tekstmeldingen tikket inn. Klokken 03:37.

I natt venter han ikke på sin kjære. Han er nå mer opptatt av å fyre opp peisen, til tross for varmen ute.  Peisen blir fyrt godt opp, ilden brenner godt i stuen i natt. Han setter seg på gulvet, siden det ikke er noen stoler igjen i huset. Alt av møbler er flyttet.

Plutselig kommer han på at de enda ikke hadde pakket unna filterkaffetrakter og kopper. De sparte kaffen, noen kopper og kaffetrakteren til når når de flytter siste lass av seng og esker i morgen. Han reiser seg igjen, tar en titt i peisen for å se at det fortsatt er flammer, og går så og lager en deilig kopp kaffe.

Peisen er varm, kaffen blir traktet, han pakker opp en eske hvor han husker å ha pakket ned telys og river i sønder en pose hvor alle de hvite dukene er. Han setter alle de hvite dukene på så mange esker han kan, setter noen telys på kjøkkenbenken og noen rundt i vinduskarmene og veldig mange på de dukede flytteeskene. Tenner på telysene, henter sin deilige kopp kaffe og setter seg foran peisen i lotusstilling. Han slår så av lyset og lar levende lys og ild lyse opp i mørket. Det blir det mye skyggespill av på veggene og gulvet.

Han koser seg foran peisen med sin kopp kaffe, nyter flammene, kjenner glede av å høre ild.

Han sier til seg selv mens har ser på skyggen sin danse i lysspillet:

«Det hadde vært for jævlig om min aller siste kopp kaffe smakte møkk. Denne kaffe’n…var god.»

Det gnistrer varmt i peisen. Han fortsetter å nyte sitt siste selskap og sin aller siste og beste kopp kaffe. Ingenting i verden kan forstyrre roen han har funnet. Ikke engang den siste meldingen som tikker inn klarer å forstyrre hans indre ro. Han slår av mobilen og kaster den i peisen.

«Gjør som du vil» (novelle)

Stikkord

, , , , , , ,

*blogg-novelle*

Nok en fest på byen, hvor han sitter i sitt eget hjørne. Ikke fordi han er sjenert, ikke fordi han er sosialt handicappet, men rett og slett fordi både festen og menneskene kjeder ham. Han er her utelukkende fordi madammen fikk ham med på byen. Hun storkoser seg med sine venner, finner på sprell og det som er av moro fordi de har drukket.

Neste gang vil han ikke være med. Neste gang vil han være hjemme. Men når er det neste gang kjæresten vil bare være hjemme med ham? Han og bare han?

Han legger lesebrettboken litt vekk for å kjenne på stemningen i rommet.  Før da han brakte med vanlig bok på slike fester, fikk han mer spørsmål om han kjedet seg. Men med lesebrettboken, så ser det ut som om han gjør noe viktig. Færre spør om han da kjeder seg.  Og det stemmer jo: han kjeder seg aldri hvis han har noe bra å lese på

.Han nipper av det samme glasset med rødvin han fikk sjenket for 3 timer siden. Nå har han mest glasset for syns skyld for å ikke få spørsmål om han er edru eller avholdsmenneske.

Madammen kommer i løpet av kvelden noen ganger for å høre med ham hvordan han har det. Litt hensyn tar hun, men bare litt. For ellers, om han hadde vært hjemme, hadde hun ringt for å si; «jeg kommer snart», hvorav «snart» betyr mange timer senere. Når han er her, så har hun ikke like dårlig samvittighet kanskje?

Han har skjønt det. De har rett og slett forskjellige behov for det sosiale. Hun vil ha det gøy ute blandt mennesker mens det er sommer og sol, for etter den kalde bitre vinteren, ble hun rett og slett deprimert. Så all forståelse bør han jo ha for at hun nå har det bedre; hun har det gøy ute blandt folk.

Men…

…hun forstår ikke ham. Han leser sine egne ting, forstår ting på sine egne måter, og har behov for å være hjemme. Når han er med andre mennesker, må han til stadighet tilpasse seg ut i fra deres samtaleemner, deres ablegøyer og det som er som handler om å leve i nuet. Javel, så har han gjort det alle har forlangt av ham som handler om å handle i nuet nå i sommer. Badet, både med og uten klær, reist litt for å se andre kulturer, hatt det overfladisk kjempemoro med å gjøre litt forbudte ting med kjæresten og venner, som for eksempel gjøre små-innbrudd i båter for å feste i dem, klatret opp den ene domkirken på utsiden for så å klatre opp et shoppingsenter.

Og så? Når alle de tingene var gjort som det var forventet av ham, som å leve en hel sommer i russetiden, festet med madammen….hva mer? Nuet? Jaha, nuet ja. Erkjenne nuet, leve i nuet, oppleve nuet. Ikke støve ned nesen i bøker, ikke intellektualisere eller rasjonalisere for mye, for da går man miste av de sterke hippi-opplevelsene av nuet.  Uff…han ble bare sliten av å tenke på nuet, tenke på nuet med disse moderne hippi-folka i samtidsklær i år 2011.Han var lei nuet, det kjedet ham. Å ja, som alle sier rundt ham: «det ekke mer moro enn du gjør det til sjæl da»! Så alt er jo hans egen feil at han ikke klarer å ha det moro i følge det utsagnet.

Rent objektivt, klarte han å se at stemningen i rommet var på topp. Trommemusikk i reggae blandet med house style. Folk strømmet på fra alle kanter på byen fordi dette utestedet hadde den rette stemningen. Der folk er, kommer det mere folk. Snart blir det for forstyrrende å lese nettbrettboken hans. Han vil hjem.

Han pakker ned lesebrettet sitt, forlater det nesten fulle vinglasset sitt fra sitt lesehjørne og går til kjæresten for å si at han drar hjem.Hun er en av kveldens midtpunkter som danser på scenen med andre menn og kvinner til godstemningsmusikken. Han klarer å brøyte seg igjennom folkemengden for å si i fra til henne at han skal hjem.

Hun svarer:

«Du gjør som du vil».

Akkurat ja. Han gjør visst det. Det har han visst gjort hele sommeren, akkurat som han vil hver gang han var med kjæresten. Og at han var her i kveld, var jo også frivillig. Ingen hensyn å ta, bare gå hjem fordi han ville det. Stemmer det, til tider har man litt forskjellige behov som mennesker i et parforhold, og det må man jo ta hensyn til. Nå har hun mest lyst på gøy og moro etter en hard vinter med depresjon. ….men hva vil han?

Han kysser henne på kinnet og ønsker henne god natt. Håper på at hun ikke blir alt for sent hjem. Hun svarer:

«Jeg kommer snart».

Snart betyr i hvertfall etter 4 i natt. Etter at alle utestedene er stengt, etter at hun og vennene har funnet på en siste sommersprell med lek og moro et eller annet sted i byen. Et eller annet som har med å leve i nuet, siden man bare lever en gang tross alt.

Han går hjem i mørket alene. Kikker på armbåndsuret. Den er 00.32. Han stusser på om han ser feil og om han faktisk har drukket mer vin enn han husker, for han trodde klokken var minst 03:00! Det blir mange timene å vente på at kjæresten kommer hjem. Mange timer på å lure på hva kjæresten gjør om natten med sine venner. Kommer hun til igjen å havne i nesten utroskap-skandaler igjen? Vel, det var jo bare nesten hendelser, men nok til at det ble rykter om at hun faktisk var utro. Folk overdriver alltid sameksistens mellom to av forskjellige kjønn som flørter. Men denne ene flørten hadde vært litt mer nesten skandale i forhold til deres forhold også. Hun hadde fått en tekstmelding fra beundrer som hadde invitert henne til hytta si hvorav han kalte henne «herskerinne». Litt hard kost for ham, for det var et utsagn som man ikke bare sier ute av det blå; «herskerinne». Men hun hadde ikke hatt noe å skjule. Alltid spilt med åpne kort i forholdet, men flørten hadde bare gått litt over streken, noe som hun burde ha skjønt og avsluttet før det gikk så langt til at hun fikk en sånn melding. Hvordan hadde beundreren visst at hun likte å være herserinne? Hun hadde vel sagt det i forbifarten med vennene sine og han hadde snappet det lille flørtehintet han trodde han kunne spille videre på. Det var i hvertfall hennes forklaring på tekstmeldingen. Men hun hadde foret beundrerens ego ved å fortsette å flørte per tekstmelding til den invitasjonen kom. Etter det, ble det brått slutt på kontakten mellom henne og beundreren. Problemet mellom han og henne ble løst gjennom prat, og så videre gikk parforhold livet videre.

Men…

…tilliten var litt sveket. Hun hadde flørtet på en måte hun ikke lenger gjorde med ham. Men han hadde tillat det, til den meldingen tikket inn. Tillat det fordi hun hadde hatt en tøff vinter. Og litt harmløs flørt som terapi hadde ikke vært noe han hadde brydd seg om, så lenge det gjorde henne glad. Men etter den meldingen, lovte hun å ikke flørte mer på den måten så det kunne koste henne forholdet. Hun sa hun heller ikke hadde behov for å flørte mer, men fest og mennesker måtte hun få lov til? Javisst. Så klart.

Han kikket litt på stjernene. Sommerstjernene er alltid litt anderledes enn vinterstjernene, selv om de skulle være samme stjernene.. Han er ikke helt sikker, han kan ikke nok astronomi til å kunne se om det var de samme stjernene på vinteren som på høsten. Men likevel, fine var de. En egen stillhet rommet rundt ham i det han gikk hjem og så på stjernene. En stillhet som behaget ham mer enn all bra stemning på byen og bra musikk og bra folk. Alt som var bra i byen, var kjedelig. Aleneheten, under nattehimmelen hvor nattens stillhet kunne gi rom for tankene hans….det gav ham så uendelig mye mer.

Hva er det han egentlig vil for tiden? Hvorfor vil han ikke mennesker? Hvorfor vil han ikke ha masse gøy og leve i nuet som alle andre rundt ham for tiden? Har han blitt for gammelt for sånt? Nei…han er tross alt bare 32. Kjæresten var attpåtil 5 år eldre og syntes fortsatt fest og ablegøyer-mennesker er moro. Ablegøyer-menneskene var så moro fordi de hele tiden utfordret grenser, tøyde grenser og det som var. De var så impulsive, så hedonistiske, så flinke til å være seg selv nok. De kjenner seg selv så bra og var derfor så trygge på seg selv og hverandre. Og tiden for å være slike ablegøye-mennesker, er i hvertfall på sommeren, hvor folk er mer glade enn ellers. Som om nordmenn går i hi om vinteren for å deppe for så å gå ut om sommeren for å ta igjen all den tapte tiden de ikke hadde det moro om vinteren.

Men igjen; hva er det han vil? Vil han i hi nå som alle er ute av hiet? Gå motsatt av strømmen? Det er jo aldri galt å være med strømmen i grunn, spesielt når strømmen har alt av moro å by på uten at det går på bekostning av moralen (….i hvertfall ikke alt for mye på bekostning av moralen). Så hvorfor vil han ikke gå med strømmen, med sin kjæreste, når det er i det godes ånd? Hva vil han?

Det går ekko i hodet hans igjen og igjen om dette med viljen. Han forsøker, mens han fortsatt går hjemover, å finne sin skyggeside….for er det skyggen hans som har tatt over viljen hans?

Fortsettelse følger…