*et utleverende innlegg om mitt liv på kunnskapens skole*

Jeg har levd et litt utradisjonelt liv i 20 årene. Jeg har vært både gründer i restaurantbransjen, evigstudent på Blindern (naila en bachelor i filosofi og gjorde en masse ymse strøfag som medievitenskap, religionsvitenskap,allmenn litteraturvitenskap, tysk og idéhistorie), radiojournalist, resepsjonist og instruktør. Jeg har gjort mye sprell og jeg har gjort noe godt. Oppi dette har jeg hatt alt fra økonomiske smeller og jobbsmeller fordi jeg aldri valgte en trygg vei folk har gått før meg, men det er prisen man betaler for å ta sjanser der ingen har gått før: det smeller når man tråkker litt feil på minefeltet. Det er tryggheten med å institusjonalisere sine erfaringer og kunnskaper på skoler i Norge: man slipper alt for mange smeller som gir krigsskader fordi man ser hvor andre har gått trygt, man følger en jobb mal og studiemal som garanterer suksess i samfunnet…og så er man trygg og innenfor samfunnets komfortsoner, og så er man til syvende og sist synkron med samfunnet

Vel…dette er en bra vei for de fleste, men det har aldri vært riktig for meg. Jeg har ikke hatt lyst til å være lærer eller sykepleier eller advokat…jeg har heller ikke hatt lyst til å bli selger eller det ene eller det andre. Alt jeg har valgt, har jeg valgt fordi jeg har lyst til å lære og erfare ting på egenhånd. Jeg liker å definere ting ut i fra mitt eget sinn, lese til meg ting og erfare meg til ting på egenhånd slik at jeg får så godt det lar seg gjøre, førstehåndskunnskap.

 

Sånn sett syntes jeg at jeg har hatt en fantastisk ti år som jeg ikke ville byttet bort for noe i verden, fordi jeg er rik på kunnskaper og har lyst til å bare bli enda rikere på det. Men at jeg har valgt det livet jeg har valgt, og da spesielt studielivet, som ikke er synkront med samfunnet, det har jeg fått negativt høre mang en gang. …skal fortelle her…

Nå for tiden jobber jeg i restaurantavdelingen (eller som baywatchdame) på cruisebåt.Og når noen spør om hva jeg har studert, så svarer jeg at jeg har studert filosofi og uendelighetens fag som gir null jobbmuligheter med mindre man skal forbli på universitetet til evig tid. Reaksjonene er:

Hva skal du med det? Det gir jo ikke penger!

Hvorfor har du gjort det da når det ikke gir jobb???

Jeg har svart tilbake:

Hvorfor reiser noen jorden rundt? Hvorfor har man meningsløs sex som ikke fører til barn, når det i grunn er det ultimate meningen med sex: reproduksjon?

De blir sure og gretne på mine spørsmål tilbake, for det kan jo ikke sammenlignes…hvorfor ikke? Hvorfor reiser vi masse rundt på ferier overalt i verden når det ikke gir penger, tvert i mot kaster man penger ut av vindu?

Altså mener jeg det er de samme grunnene til at jeg har studert: jeg har hatt lyst til det, jeg har lært masse på bakgrunn av det, og jeg har kost meg. Samme grunner som man svarer på hvorfor man reiser rundt og hvorfor man har «meningsløs» sex. Jeg har da gjort dette også i tillegg til studier, så ser ikke hvorfor studiene mine skulle være mindre verdt enn reiser og sex.De fleste blir paffe av denne argumentasjonen, fordi de ikke har sett den sammenhengen før. Fakta er at de ser på reiser og sex som status men det gjør de ikke med kunnskaper…merkelig det der…

 

Neste reaksjonene etter min argumentasjon med reise og sex, er da ofte:

«Jammen IQ ekke det samme som EQ.»

Dette har jeg syntes har vært en snodig svar tilbake, for jeg har vært meg selv og hele den pakken jeg er med personlighet,erfaringer, informasjon, kunnskap og det som er, så h*n får et behov for å påpeke at h*n i det minste har høy EQ? Prøver vedkommende å si at jeg har lav EQ?  Hvorfor skal man ha lav EQ hvis man har høy IQ? .  Kan man ikke ha begge deler samtidig da liksom? Mener du jeg har lav eq siden det høres ut som jeg har høy iq? Snodig…..

 

Iq’en min er jo ikke all verdens skal jeg være ærlig, for den er bare 120, og det er laveste som er skal man mestre akademiske fag, men høyere enn gjennomsnittet på 100 så klart. Men jeg er summen av all innvestering jeg har gjort i kunnskap, og det gjelder jo alle andre også. En som har like høy iq som meg har da ikke nødvendigvis gjort de samme tanker, erfaringer og det som er som meg. Kan attpåtil hende vi ikke har en døyt å snakke om sammen fordi vi er så forskjellige at det ikke lar seg gjøre. Så mye mer spiller inn i en god samtale over en kopp kaffe en hvor høy eq og iq en har.

Dette med intelligens og iq er relativt, for på Blindern er jeg den mest uintelligente what so ever. Men hvorfor blir det så viktig med å skalere hverandres iq i forhold til hverandre? Og ikke minst dra inn eq for å kompansere for lav iq? For meg er ikke iq relevant  annet enn som konstatering av at vi alle er forskjellige hva angår kunnskapsnivå og intelligens. Så skjønner ikke hvorfor enkelte folk drar opp dette med iq straks de snakker med meg ?

 

Selvtilliten og selvbildet mitt ligger i hva jeg har oppnådd i mitt liv og veien jeg har gått for å komme dit, ikke at noen er dårligere eller bedre enn meg hva angår iq eller eq. Jeg har ingenting i mot å si at jeg har vært dum som unge eller dum nå, men jeg innrømmer at jeg analyserer min egen dumskap for å granske meg selv om ikke annet. Men igjen da snakker jeg mest om meg og ikke andre.

 

er.

 

Men så har vi de som faktisk verdsetter og skatter kunnskapene mine høyt, og som nesten bryter ut når de hører jeg har studert filosofi:

 

SÅ SPENNENDE! DET VIL JEG OGSÅ!

 

Disse menneskene har blitt utrolig inspirert av meg og spør og graver om hva filosofi er. Hun forrige i husøkonomi avdelingen på cruisebåten, ble kjempebegeistret og ville høre mer. Det var fasinerendes å se hennes fascinasjon for mine kunnskaper, og jeg ble like fasinert av hennes livsvisdom fra livets skole som gjorde at hun syntes nettopp filosofi var spennende. For henne var mine filosofiske kunnskaper gull verdt hennes tid å høre på, og jeg har hatt masse glede av å lytte til hennes livserfaringer som hun har gjort filosofiske vurderinger på. Og jeg blir kjempeglad for sånne gjensidige reaksjoner hvor vi ser på kunnskap som gull uansett om det har nytteverdi i samfunnet eller ikke: De gir glede der og da. 😀 Kaffeavtaler sammen skal gjentas for disse gullstundene, uten tvil.

 

Et av de aller beste timene i livet, er kaffestunder med mennesker som deler denne gjensidige gleden for kunnskapsutveksling og dialoger uansett hvilken bakgrunn de har, og jeg føler at jeg ikke bare leser og erfarer livet for min egen del, men også for å ha fantastiske konversasjoner med forskjellige mennesker over en god kopp kaffe. Jeg syntes kaffe og gode dialoger er målet for mange av mine små gleder i livet, og om dialogene skjer gjennom bøker eller ekte mennesker, så er gleden like stor i hverdagen. Selv om dette ikke betaler seg i jobblivet eller økonomisk, så gir det meg enorm verdi når jeg møter bøker og mennesker…og blogger. For livet er mer enn bare jobb og penger, livet er å vokse på kunnskaper med hverandre. Så etter min mening, burde folk oppsøke kunnskap like mye som de oppsøker meningsløs sex og reiser utenlands for erfaringens skyld. 😉

Uansett hva som skjer i framtiden, så kan aldri noen ta fra meg bokkunnskapene eller erfaringene mine. Det kan eventuelt bare alderdommen og eventuelt sykdommer ta fra meg. Penger kan bli null verdt i framtiden, land og jord kan bli borte som følge av krig, katastrofer og det som er….bare jeg har råd til en god kopp kaffe og har et godt selskap hvor vi deler med hverandre kunnskaper og liverfaringer, hvor vi kan tulle med hverandre og kose oss, så betyr jobb og alt det andre som samfunnet setter krav til oss for at vi skal og ikke skal gjøre, null og niks for meg. Godt selskap er alfa omega. Og forutsetninger for å være et godt selskap, om det så er i krig og fredstid, er at man har pleid sjela si med livserfaringer og kunnskaper slik at man blir god på konversasjonskunst over en god kopp kaffe. (tror jeg).