Stikkord
*Et innlegg om et tema innen litteraturvitenskap spesielt, men som også kan oppleves innenfor andre medier, feks film, musikk, tegneserie og spill. Men jeg vinkler temaet innenfor hverdagsfilosofi.*
*De som vil lese wikilenker om faustian bargain , så har jeg linker om det på slutten av innlegget*
I forrige innlegg, var et av temaene om det å selge sjela si til djevelen for en pris. Dette er et tema som ofte går igjen i dannelsestradisjoen i Europas litteraturhistorie. Ikke uten grunn at det fasinerer både meg og mange andre. Skal nå skrive om hva det temaet har betydd for meg i lese-og skrive hverdagen.
Grunnen til at det appelerer til meg, er at jeg ikke har noen medfødte talenter for noe (annet enn det som har med trening), og kunne mer enn gjerne solgt sjela mi til djevelen for å få det superduper talentet jeg prissetter mest av alt i verden: evnen til å lese og skrive. For jeg har så mye MYE pathos og evnen til å videreformidle mitt pathos av historier i skrifmedier, har vært et sårt ønske hos meg leeeeeeenge. Jeg har alltid beundret de som har dette talentet medfødt, spesielt så jeg det i Blindernmiljøet hvor lett det var for mange å lese bøker på strak arm uten å mukke litt energi. Hvordan de kunne sitte i 12 timer med litt kaffepauser og lese gjennom pensum og det som var
Greia er at noen har mer talent for noe enn andre…og de andre som ikke har talentet, må derfor jobbe dobbelt så hardt om ikke mer, for det noe andre bare er født til å gjøre….de som har talentet medfødt og som kan realiserere drømmene sine gjennom sitt talent, har det alltid lettere for å oppnå sin drøm enn de som må jobbe for talentet først før de kan begynne å jobbe for drømmen. Så rent hypotetisk, hvis det kom en djevel inn i min stue og fristet meg med å få lese og skrivetalentet i bytte mot sjelen min….så hadde det fristet veeeeeeldig, men moralen er da at det er slett moral om jeg hadde falt for fristelsen. Jeg lurer på hvorfor? For real, hvorfor? For de som er gudegitt et talent, hvorfor er det da ikke amoralsk at de har talentet overhodet?
Livet fordeler talenter urettferdig, det er sakens kjerne. Og for de det er urettferdig for og som må jobbe for sine drømmer, så vil lette utvei alltid ALLTID være en fristelse å ta. Hvorfor ikke? For de som har fått et talent i fanget, slipper jo å bli utsatt for samme fristelse og moralske prøvelser. Ser det bare i idrettsverden hvor ofte de symbolsk selger sjela si til djevelen for å vinne. Og de blir da dømt hardt og brutalt når de blir tatt, og det blir kalt juks, fusk og det som er. I grunn syntes jeg det sier mye om hvor MYE de er villig til å selge kropp og sjel for å vinne, for det koster mye i lengden for sjel og kropp å dope seg for å vinne…. og derfor på mange måter burde få vinne mer enn de som bare har fått talentet og surfer på resten av jobben derfra. Men man får aldri gull for hvor mye JOBB man har nedlagt i et prosjekt eller noe, man får gull for resultatet. Og sånn er det med absolutt ALLE områder i livet: resultatorientert, ikke prosessorientert. Verden blir mest imponert over hvor raskt man leverer, ikke hvor mye arbeid det har blitt lagt inn i det man leverer. Noen, akkurat som meg, syntes verden snurrer for fort når jeg har et festine lente (make haste slowly) tempo. Jeg klarer ikke å fullføre det å bli «perfekt» i forhold til når verden forventer at jeg skal bli det. Hvis jeg skal bli det, må jeg selge sjela mi til djevelen….
Jeg kunne solgt så mye av sjelen min for så mye til djevelen: jeg kunne solgt det for all verdens kunnskaper i verden, jeg kunne solgt det for evnen til å lese og skrive perfekt, og ikke minst: Jeg kunne solgt det for et evig liv! Og dette er talenter og midler for å oppnå mine drømmer til syvende og sist! Og mine drømmer? De må så klart være profittverdige, de må kunne leves av, ellers har de ingen livets rett….
hmmm….
etter å ha tenkt litt, så merker jeg at jeg utrolig nok setter pris på alle prøvelsene jeg har hatt for å komme dit jeg er i lese og skriveprosessen (spesielt). Call-e, min arbeidskollega på båten, sa til meg (med sin kristiansand-dialekt) i går da vi var på vei til Starbuck café:
«Du leser og skriver utrolig MYE»
Jeg ble ….stunned…for jeg syntes jeg leser og skriver alt for lite i forhold til det jeg burde ha levert, men så sa han videre:
» Jeg er imponert over hvor mange skrive og leseprosjekter du holder på med på samme tid!»
Han hadde observert meg på oppholdsrommet i båten hvor mange vinduer jeg hadde oppe på min bærbare, hvor mye jeg skrev overalt på min bærbare og hvor kjapt jeg faktisk skrev (i følge ham)….og han hadde sett at jeg leste mye, og han har observert hvor mye jeg referer til artikkel og bok kilder jeg har mine kunnskaper og informasjonstrøm fra….De kommentarene hans…det betydde alt i verden for meg i går….jeg kunne ikke tro det…hadde jeg faktisk solgt sjela mi til djevelen et eller annet sted på veien uten at jeg var våken eller noe?
I dag har jeg mentalt kjent etter i kroppen min hvordan det har det med lesning og skriving…og jeg kjenner etter at jeg faktisk er flink….men jeg har ikke vært flink til å verdsette det oppi all den dårlige selvtillitten jeg har hatt med det med årenes løp….jeg har aldri rost meg selv for at jeg er flink, jeg har bare trøkket meg selv ned og sagt til meg selv at jeg må bli bedre, må jobbe mer…for så ha sprukket og latet meg fordi jeg har følt meg utilstrekkelig…og så tatt opp tråden igjen, jobbet ihederlig osv…oppi det hele, ønsket jeg hele tiden at det var en djevel der ute som kunne tittet fram og solgt meg skrive og lese-talenter…og vips…så er jeg egentlig der nå….hvor jeg ikke ønsker å selge sjela mi til djevelen. Hvor jeg endelig er fornøyd.
Ps,,,,Det skal sies: de med medfødt talent, må også jobbe for å ivareta det og forbedre det. For før eller siden, vil de bli tatt igjen om de ligger på latsiden med sitt talent. Eller kanskje ikke? Ikke lett å si…
Delight Delirium 
DrosselGlad
Man ser ikke endringen i seg selv før de blir pekt på.
Og dette med å skulle ha ting perfekt – har du tenkt over det?
Perfekt – fullendt. Tenk deg en bok, perfekt fra innbinding til innhold, hvordan tror/mener du at den er?? Fullendt fra a til å? Tror du at den boken du ville ha funnet perfekt, hadde vært det for meg?
Husk at ingen ting egentlig er objektivt.
Og husk på at noen ord skal skrives i ett.
Hei mormor!
Du har absolutt 1000% rett! Jeg så ikke det selv, for det er ikke som å drive med feks slanking; hvor man underveis kan se resultatene gjennom å sammenligne med før og etter bilder…..selv var jeg stagnert eller fryst i en gammel oppfatning jeg hadde om meg selv uten å observere faktisk progresjon…og så det ikke selv før Call-e påpekte det. Og når jeg tenker meg om, så har jo du også påpekt at jeg har blitt flinkere. Jeg satte enormt pris på din tilbakemelding, og satte pris på at du syntes jeg var blitt flinkere! YEZ! Det burde jeg også nevnt i innlegget!
Og det jeg også burde ha nevnt i innlegget, som jeg nevner nå, er at jeg har vært velsignet med englehjelp i lese og skriveprosessen…som feks deg i denne bloggen spesielt og når jeg kommenterer hos deg. Tusen takk, du er en englehjelper! Mye bedre å møte engler på livets vei enn djevelen; for engler krever ingen pris, de bare er støttespillere og tenkehjelpere og dere krever ikke sjela mi !..
Takk, englemormor! og ps, skal bli enda flinkere med å skjønne sammensatte ord…skjønner hintet ditt, men må bare lete litt i innlegget for å finne der jeg har bommet litt. Har sikkert litt skrivefeil i både dette innlegget og det forrige, men har ikke tatt tid til å rette meg selv skikkelig enda…
Drosselnatta til englemormor!